fredag 15. juli 2011

Utrolig, nå er jeg en gift dame. For to uker siden satt jeg her hjemme og gru..gledet meg til bryllupsdagen. Alt gikk jo så fint. Vi passet tiden, barna var kjempeflinke, og seremonien i Ormøy gikk over all forventning. En stor dag, en stor opplevelse. Presten var med på å gjøre vielsen minnerik og fin. Hun var menneskelig, snakket til oss...ikke over oss. Hun snakket om oss og ekteskapet på en fin måte. Jeg kan ikke få fullrost henne nok.
Vi hadde fin sang og musikk i kirken. Noe som gjorde det personlig og bare til oss.